Fra blokade til mur: Hvordan 1948 Berlin-krisen formet den kalde krigen

Berlin-blokaden (1948–1949) var den avgjørende katalysatoren som omdanne etterkrigsspenninger til den fysiske divisjonen av Tyskland, som kulminerte i Berlin-muren 12 år senere.

Kjeden av hendelser

1. Etterkrigsdivisjon (1945): Tyskland og Berlin splittet i fire allierte soner (USA, Storbritannia, Frankrike, USSR). Berlin lå 100 miles inne i den sovjetiske sone.
2. Valutareform (juni 1948): Vestlige allierte innførte D-mark i sine soner. Stalin så dette som trussel mot sovjetisk kontroll av Øst-Tyskland.
3. Blokaden (juni 1948 – mai 1949): Sovjetsavunnet alle land/jernbane/kanal-tilganger til Vest-Berlin (2,5 mill. mennesker), med hensikt om å svelte vesten ut.
4. Luftbroen (Operasjon Vittles): USA/UK flew 277.000+ flyginger som leverte 2,3 mill. tonn forsyninger. En logistisk triumf og PR-seier for vesten.
5. Forsterkende splittelse: Blokaden fastslå opprettelsen av to tyske stater: BRD (Vest, mai 1949) og DDR (Øst, okt 1949).
6. Berlin-muren (aug 1961): Da Øst-tyskere flyktet vest via Berlin (3,5 mill. ved 1961), bygget DDR muren for å stoppe hjerneflukten. Blokaden hadde normalisert idéen om en delt by; muren gjorde den konkret.

Blokaden bewies at vesten ville forsvarte Berlin, men også at sovjet ville bruke makt for å kontrollere Øst. Muren var den eventuelle, brutale stabiliseringen av den pattsituasjonen.