Jordbruk oppstod uavhengig i flere regioner verden over, men dens spredning fra den fruktbare halvmaan – vuggen for næroostersk jordbruk – inn i Europa og Asia fulgte distinkte kronologiske og geografiske baner.
De tidligste bevisene for systematisk jordbruk daterer til ca. 12 000 år siden (ca. 10 000 f.Kr.) i den fruktbare halvmaan, som omfatter deler av dagens Irak, Syria, Tyrkia, Israel, Palestine, Jordan og Iran. Dyrking av hvede, bygg, erter, linser, sauer og geiter la grunnlaget for den neolitiske revolusjonen.
Den europeiske overgangen involverte både demisk diffusjon (innvandring av jordbrukere) og kulturell overtakelse av urbefolkende jegere-samlere.
Spridningen av jordbruket katalyserte dyptgående transformasjoner: bosatt landsbyliv, befolkningsvekst, teknologisk innovasjon (keramikk, metallurgi), sosial skikting, og til slutt oppkomsten av byer, stater og skriftsystemer – uavhengig i Mesopotamia, Indus-dalen og Kina.
Premisset om at Island produserer lite svoveldioksid er feil. Island er en stor naturlig utslipper av SO₂ på grunn av sin posisjon på Mid-Atlantic Ridge, hvor den eurasiatiske og nordamerikanske platen skiller seg. Denne tektoniske oppstillingen driver: Frekvente vulkanutbrudd (f.eks. Eyjafjallajök
Tsjekkia fortjener betegnelsen «Europas hjerte» gjennom en sammenspelning av geografi, historie og kultur. 1. Geografisk senter Beliggende i Midt-Europa, grenser til Tyskland (vest), Polen (nordøst), Slovakia (sørøst), Østerrike (sør). Praha ligger nært kontinentets geometriske senter. Denne posisj
Hellas rike arv vises i mange museer, blant annet: Akropolis-museet (Athen) – Parthenon-skulpturer og Akropolis-funn. Nasjonalarkæologisk museum (Athen) – Omfattende samling fra forhistorisk tid til romersk epoke. Heraklion arkæologisk museum (Kreta) – Minos-skatte, fresker. Thessaloniki arkæologis
