Religion i Nederland: Kristendommen leder, men «Ingen» øker

Kristendommen forblir den største religiøse tilknytningen i Nederland, men landet er blant verdens mest sekulære. Landskapet har skiftet dramatisk i to generasjoner.

Nåværende oppdeling (CBS / KASKI / European Social Survey, 2022–2023)

• Ingen religion: ~55–57% (største enkeltkategori)
• Kristendom (totalt): ~38–41%
  • Romersk-katolsk: ~18–20%
  • Protestantisk (PKN + mindre trosretninger): ~13–15%
  • Annen kristen: ~3–5%
• Islam: ~5–6%
• Hinduisme / Buddhism / Jødedom / Annet: ~3–4% kombinert

Viktige nyanser

«Kristen» tilknytning speiler ofte kulturelt arv eller dåp, ikke aktiv praksis. Ukentlig kirkegang er ~3–4% for katolikker, ~6–7% for protestanter. Den protestantse kirken i Nederland (PKN, 2004-sammenslutning) er hovedprotestantisk organ.

Regionale mønstre

• Bibelbeltet (Zeeland, Veluwe, Overijssel, deler av Friesland/Gelderland): Reformert protestantisk bastion, høyere oppmøte, konservative sosiale verdier.
• Randstad (Amsterdam, Rotterdam, Den Haag, Utrecht): Høygradig sekulær, mangfoldig, katolsk flertall i noen distrikter.
• Sør (Limburg, Noord-Brabant): Historisk katolsk, nå i stor grad kulturelt katolsk.

Islam i Nederland

Primært tyrkisk og marokkansk opprinnelse (1960–70-årenes gjestarbeidere), pluss flyktninger (somali, afghansk, syrisk), konverter, og studenter. Moskeer ~500. Debatter om integrasjon, religiøse skoler, og radikalisering former offentlig diskurs.

Juridisk rammeverk

Grunnloven garanterer religionsfrihet. Staten er nøytral; ingen statskirke. Trossamfunnsskoler (protestantisk, katolsk, islamisk, jødisk, hinduistisk) får full offentlig finansiering hvis de møter standarder.

Nederland: historisk calvinistisk, kulturelt katolsk i sør, nå flertall ikke-religiøs – med religion som fremdeles former skoler, helligdager, og politikk.