Nøkkelfigurer i faldet av Berlinmuren (1989)

Berlinmuren falt 9. november 1989, men kollapset ble drevet av en kaskade av beslutninger og handlinger av ledere på begge sider av Jernteppet.

Østtysk ledelse

Erich Honecker

SED Generalsekretær (1971–1989). Hardliner; motsto reform. Tvingt til å gå av 18. okt 1989, midt i masseprotester.

Egon Krenz

Honeckers etterfølger (okt–des 1989). Forsøkte begrensede reformer men tapte kontroll. Gikk av des 1989.

Günter Schabowski

SED Politburo medlem & talsperson. Ved en nov 9 pressekonferanse, feilaktig kunngjorde umiddelbar, ubegrenset reise til Vesten—utløste grenseruset.

Hans Modrow

Statsminister (nov 1989–apr 1990). Forhandlet overgang; ledet første frie valg (mar 1990).

Vesttysk ledelse

Helmut Kohl

Kansler (1982–1998). Gripet øyeblikket; presenterte Ti-punkts plan for gjenforening (28. nov 1989); forhandlet To-pluss-fire traktat.

Internasjonale aktører

Mikhail Gorbachev

USSR Generalsekretær (1985–1991). Glasnost og perestroika skapte det tillatende miljøet; nektet å militært intervener.

George H. W. Bush

USAs president (1989–1993). Støttet Kohl; håndterte sovjetrelasjoner; sikret NATO-rammeverk for forent Tyskland.

Ronald Reagan

President (1981–1989). Hans 1987 Brandenburg Gate tale («Mr. Gorbachev, tear down this wall!») symboliserte vestlig vilje.

Grassroots katalysatorer

Like kritiske: Østtyske demonstranter (Leipzigs mandagsdemonstrasjoner), kirkegrupper (Nikolaikirche), emigranter via Ungarn/Tsjekkoslovakia, og grensevakter som valgte å ikke skyte 9. nov.