Midtøsten inneholder en konsentrasjon av autoritære regimer. Per 2024 mangler følgende stater konkurranseutsatte flerpartivalg, borgerlige friheter og fredelig maktoverføring:
Absolutte monarkier (Arvelig styre, ingen valg)
- Saudi-Arabia: Konge (Al Saud) har absolutt utøvende, lovgivende, domstolsmakt. Ingen partier. Rådgivende råd (Majlis al-Shura) utnevnt. Mannlig voktersystem reformert men vedvarer. Vision 2030 moderniserer økonomi, ikke politikk.
- Oman: Sultan Haitham bin Tariq (siden 2020). Dekret-basert styre. Rådgivende organer (Statsråd, Rådgivende Forsamling) kun rådgivende. Begrensett pressefrihet.
- Qatar: Emir Tamim bin Hamad Al Thani. Absolutt myndighet. Rådgivende råd valgt 2021 (første gang) men begrenset lovgivende makt. Høy inntekts per innbygger, arbeidsreformer (kafala delvis avviklet).
- Forente Arabiske Emirater: Føderasjon av 7 arvelige emirater. President (Al Nahyan - Abu Dhabi), PM (Al Maktoum - Dubai). Føderalt Nasjonalt Råd: 50% valgt (begrenset franchise), 50% utnevnt. Ingen partier. Strenge cybercrime/forleumdelseslover.
Autoritære monarkier / Hybrid-regimer
- Bahrain: Konge Hamad bin Isa Al Khalifa. Grunnlov (2002) gir valgt nedrehus (Råd for Representanter), men mandatering, oppløsningsmakt, og utnevnt øvre hus (Rådgivende Råd) sikrer kongelig kontroll. Sjia flertall, Sunni styre. 2011 opprør knust (GCC-inngrep). Pågående undertrykking.
- Jordan: Konge Abdullah II. Parlament eksisterer men konge utnevner PM, oppløser parlament, kontrollerer sikkerhet. Reformer inkrementelle.
- Marokko: Konge Mohammed VI. 2011 Grunnlov styrket PM/parlament men konge beholder «Befaler av de trofaste», sikkerhet, strategisk kontroll. Valg holdt; PJD (islamistisk) ledet reg. 2011–2021, så marginallisert.
- Kuwait: Emir (Al Sabah). Mest livlige parlament (Nasjonalforsamling) i Bugten – kan spørre ministere, tvinge avgåelse – men Emir oppløser det ofte (2023, 2024). Ingen partier. Politisk døgnflåte kronisk.
Republikk / Andre
- Iran: Teokratisk republikk. Høyeste leder (Khamenei) > President. Vakterråd vetter kandidater. Ingen frie valg. Alvorlig undertrykking.
- Syria: Assad-familie diktatur (Bashar siden 2000). Skjul-valg. Borgerkrig siden 2011. Totalitær sikkerhetsstat.
- Egypt: Sisi militær-autoritar (siden 2013 kupp). Valg kontrollerte. Massifengsling, dødsdommer.
- Libya / Jemen: Fragmentert krigsherre / feilede stater – ingen demokratisk styre.
Unntak (Feilaktige / Partielle demokrati)
- Israel: Demokratisk for jødiske borgere; militær okkupasjon av Vestbank/Gaza neakter palestinere rettigheter.
- Tyrkia: Konkurransedyktig autoritar (Erdoğan siden 2003). Valg holdt men ujevnt spillfelt (medier, domstoler, arrestasjoner).
- Libanon: Konfesjonelt sektarisk system; paralyse, korrupsjon, kollaps (2019–). Ikke fullt demokratisk.
- Irak: Prosedyreløst demokrati; milisjer, korrupsjon, iransk innflytelse dominerer.
Freedom House / V-Dem / EIU Democracy Index vurdere konsistent Bugt-monarkier + Iran, Syria, Egypt som «Not Free» / «Lukkede autokrasier».
