Lenape urfolk bodde i «Mannahatta» («øy med mange haugene») i årtusener.
New Amsterdam grunnlagt på Manhattans sydspiss av Vestindisk Kompagni. Handelsknutepunkt for pels.
Erobrert av britene; omdøpt New York for hertug av York. Ble stort kolonialt havneby. Okkupert av britene under uavhengighetskrigen (1776–1783).
Første USA-hovedstad under grunnloven. Federal Hall, Wall Street, Børs etableres.
Massiv innvandring (Irland, Tyskland, Kina) drev vekst. Befolkning: 33 000 (1790) → 500 000+ (1850) → 3,4 mill (1900).
Skyskrapere (Flatiron, Empire State, Chrysler), tunnelbaner, bruer, tunneler formet bybildet.
Global finans, kultur, medie-hovedstad. Befolkning topp ~8 mill (1950), stabil siden. 11. sept, COVID, og løpende utvikling definerer samtids NYC.
Den kubanske diasporaen i NYC-regionen konsentrerer seg i spesifikke nabolag på tvers av Hudson-elven og i Øvre Manhattan/Queens: Primære enklaver Washington Heights (Manhattan): Historisk hub. Kubanske restauranter (Floridita, El Malecon), bakerier, kultursentre langs Broadway/St. Nicholas-korrido
Polks enkelt-periode så viktige federale prosjekter fremskritte i Washington, D.C.: Washington Monument: Grunnsteinn lagt 1848; bygging startet (stopp 1854–1876). Polk delta 4. juli 1848 seremonien. Smithsonian Institution: Etablert av Kongress 1846 (James Smithson-arv). Smithsonian Castle (første
Ellis Island lukket som innvandringsstasjon i november 1954. Da hadde massainnvandring allerede fallt drastisk på grunn av **1924 Immigration Act** (nasjonale opprinnelseskvoter). Etter lukking skiftet behandling til: Store inngangsporter New York City: **Brooklyn Army Terminal**, **Manhattan Cruis
