Francisco Vázquez de Coronado (1510–1554) ledet en massiv ekspedisjon 1540–1542 fra Ny-Spania (Mexico) inn i dagens USA søvest på jakt etter de mytiske «Syv gullbyer» (Cíbola). Han oppdaget ingen kjente landemerker.
Konseptet «landemerke» er retrospektivt. Coronado så urfolkers hellige geografi (fjell, elver, pueblas) men ga ingen varige navn. Hans rute – kartlagt av senere historikere – krysset AZ, NM, TX, OK, KS. Ekspedisjonsfeilet (bankerott, krigsforbrytelsessak) overskygget dets geografiske bidrag.
Coronado søkte El Dorado; han fant en kontinents kompleksitet. Landemerkene – Grand Canyon, Monument Valley, Mesa Verde – ble navngitt av senere angelsaksiske oppdagere. Coronados arv er åpningen av en verden, ikke navngivning av dens trekk.
Under 1901 Platt-amendementet, enighet Cuba om å:Selge eller leie ut jord for USA kul/navalstasjoner.Tillate USA intervensjon for å bevare kubansk uavhengighet og en regjering som beskytter liv, eiendom, frihet.Tillate USA naval/kul-stasjoner på spesifiserte kubanske øyer.
Den dominikanske republikk okuperer de østre to tredjedelene av Hispaniola (delt med Haiti), og ligger midt i Karibisk hav med en dobbelt kystlinje: Nordkysten: **Atlanterhavet** (spesifikt Atlanterhavets Karibiske hav-marginalbasseng). Viktige havner: Puerto Plata, Samaná. Hvaleklekking (Samanábuk
Belæringen begynte før de berømte 13 dagene Den første registrerte døden under Alamo-konflikten var en mexikansk soldat drept i desember 1835 – to måneder før den endelige belæringen (23. feb – 6. mar 1836). Kontekst: Forløperen Okt 1835: Texianere tar San Antonio i Belæringen av Béxar (Cos overgir