Strauder v. West Virginia (1880): Landmarksdom om jurydiskriminering

Strauder v. West Virginia, 100 U.S. 303 (1880) var en banebrytende Høyesterettsdom om raselig likestilling i juryutvelgelse.

Saken

• Anklaget: Taylor Strauder, en svart mann dømt for drap av en hvit jury i Wheeling, WV.
• WV-lov: Begrenset eksplisitt jury-tjeneste til «hvite mannspersoner».
• Påstand: Brudd på 14. tillleggs likestillingsklausul.

Dommen (7–2)

• Holdning: Stats utelukkelse av afroamerikanere fra jury utelukkende på grunn av rase krinker likestillingsklausulen.
• Begrunnelse (dommer Strong): 14. tilllegg var ment å sikre den fargede rase like borgerrettigheter; jury-tjeneste er et grunnleggende borgerskappsrettighet; utelukkelse merker dem som underordnede.
• Midler: Dommen opphevet; stater kan ikke diskriminere i jurorkvalifikasjoner.

Betydning

• Første gang SCOTUS slo ned en statslov under likestillingsklausulen.
• Etablerte at jury-diskriminering = forfatningsbrudd.
• Grunnlag for senere saker: Neal v. Delaware (1881), Norris v. Alabama (1935), Batson v. Kentucky (1986).
• Fjernet ikke umiddelbart diskriminering (stater brukte formelt nøytrale kriterier), men skapte det juridiske verktøyet.

West Virginia-kontekst

WV var en unionstat med liten svart befolkning (~3 % i 1880). Loven speilte post-rekonstruksjons-retrenchment. Domen tvang til lovendring, men praksis lika.