Hvordan påvirket gisselkrisen i Iran den amerikanske oppfatningen om president Carter?

Den 444 dager lange gisselkrisen i Iran, der 52 amerikanere ble holdt som gisler av studentmilitante alliert med den radikale regjeringen i Iran, begynte 4. november 1979, da iranere stormet USAs ambassade i Teheran. Krisen førte til slutt til det formelle bruddet i de diplomatiske forbindelsene mellom Iran og USA, som ikke ble gjenopptatt før etter at det islamske regimet mistet makten i 1979. Gisselkrisen var en av de mest alvorlige amerikanske utenrikspolitiske utfordringene på 1900-tallet og skadet Carter-presidentskapet, og bidro til hans nederlag mot Ronald Reagan i det amerikanske presidentvalget i 1980.

Krisen startet da en gruppe iranske studenter og militante, sinte over opptak av den avsatte sjahen av Iran, Mohammad Reza Pahlavi, i USA for kreftbehandling, tok den amerikanske ambassaden i Teheran og tok 66 amerikanske diplomater og borgere som gisler. Studentene krevde at sjahen, som levde i eksil i USA, ble utlevert til Iran for å stilles for retten for menneskerettighetsbrudd som angivelig ble begått under hans styre.

Carter-administrasjonen svarte med å innføre økonomiske sanksjoner mot Iran og fryse iranske eiendeler i USA. USA forsøkte også å forhandle løslatelsen av gislene gjennom diplomatiske kanaler. Disse forsøkene viste seg imidlertid ikke å lykkes, og krisen trakk ut.

Gisselkrisen hadde en betydelig innvirkning på den amerikanske opinionen. Meningsmålinger viste at et flertall av amerikanerne ikke bifalt Carter-administrasjonens håndtering av krisen. Krisen førte også til økt skepsis til USAs evne til å påvirke hendelser i Midtøsten.

I et forsøk på å løse krisen startet Carter-administrasjonen en militær redningsaksjon kalt Operation Eagle Claw. Operasjonen var en fiasko og resulterte i døden til åtte amerikanske tjenestemenn. Feilen i Operasjon Eagle Claw eroderte ytterligere den offentlige støtten til Carter-administrasjonen og bidro til slutt til hans nederlag i presidentvalget i 1980.

Gisselkrisen i Iran var et betydelig vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk. Det markerte slutten på en æra med avspenning med Iran og begynnelsen på en ny æra med konfrontasjon mellom USA og Iran. Krisen hadde også en varig innvirkning på den amerikanske opinionen, noe som gjorde amerikanerne mer skeptiske til USAs evne til å påvirke hendelser i Midtøsten.