Hvorfor USA ville ha Indian Territory: Eksplasjon, ressurser, sikkerhet, assimilering

USA forfulgte urfolks land over 1700–1900-tallet for sammenhengende årsaker:

1. Manifest Destiny: Ideologisk overbevisning om guddommelig rett til å spenne kontinentet.
2. Økonomiske ressurser: Gull (CA, Black Hills), tømmer, fruktbar jord, vann, mineraler – land som kapital.
3. Bosetterpress: Bønder, ranchere, spekulanter krevde land; staten lette via traktater, forflytning, allotment.
4. Assimileringspolitikk: Dawes Act (1887) brøt fellesjord til individuelle allotment for å «sivilisere» urfolk; «overskudd» solgt til hvite.
5. Nasjonal sikkerhet: Stammer alliert med britisk/spansk/meksikansk makt; senere motstand (Tecumseh, Red Cloud, Sitting Bull) framstilt som trusler.
6. Ressursutnyttelse: Tømmer, gruve, jernbane, vannrettigheter – utvinning krevde klar tittel.
7. Religiøs misjon: Kristning fulgte ofte landinnkjøp (misjoner, internatskoler).

Resultat: Fra ~1,5 milliarder acre (1776) til ~56 millioner acre (1934) — 99 % tap. Forflytning, kulturrøst, fattigdom, trauma varer. Traktater ofte forhandlet under press, misforstått eller brutt.

«Behovet» var konstruert: en ekspanderende bosetterstat krevde land, og urfolks suverenitet sto i veien.