Reconquista: 781 år for å gjenerobre Iberia (711–1492)

Den kristne gjenerobringen av Iberia-halvøya varte 781 år — fra Slaget ved Guadalete (711) til Granadas fall (1492).

Faser

1. 711–722: Kollaps & motstand — Visigotiske rike faller; Pelagius vinner ved Covadonga (Asturias).
2. 722–1031: Asturisk-leonesisk ekspansjon — Sakte framdrift til Duero-elven; fragmentering av Córdoba-kalifatet (1031) til taifaer.
3. 1031–1212: Taifa-tid & Almoravid/Almohad-innblanding — Toledo faller (1085); Las Navas de Tolosa (1212) knuser almohad-makt.
4. 1212–1248: Stort fremmarsj — Córdoba (1236), Valencia (1238), Sevilla (1248), Murcia (1243). Kun Granada står igjen.
5. 1248–1492: Granada-emiratet — Nasrid-dynasti, vasall til Castilla, kulturell zenit (Alhambra). Endelig krig (1482–92).

Nøkkeldynamikk

• Ikke en enkelt «korstog»: Lokalt ekspansjon, dynastiske ekteskap (Aragon-Castilla 1469), repopulasjon (repartimiento), militære ordener (Calatrava, Santiago).
• Muslimsk splittelse: Taifaer, nordafrikanske inngrep, borgerkriger.
• Demografi: Kristne nord-befolkning voks; muslimske syd-avtok (utvandring, omvendelse).
• Pavelig støtte: Korstog-avlat, militære ordener.

1492 og etter

• Granada overgir 2. jan 1492.
• Columbus seiler aug 1492 — samme monarker (Ferdinand & Isabella).
• Utvistelse av jøder (1492), muslimer (1502, 1609 morisker).

Historiografi

«Reconquista» er et 1800-talls nasjonalistisk begrep; middelalderske aktører så det som restauratio (gjenopprettelse). Moderne forskning vektlegger sameksistens (convivencia), grensesamfunn og økonomisk utveksling ved siden av konflikt.

781 år — den lengste «krigen» i Europas historie, som smied Spania identitet.