Jamaikas krigshistorie: Maroon-krigar, Morant Bay, arbeidaropprør og verdenskrigar

Jamaika har opplevd betydlege interne konfliktar og delta i verdenskrigar som britisk koloni.

Store interne konfliktar

1. Første Maroon-krig (1728–1739/40): Windward & Leeward Maroons (rømte enslavede afrikanarar) vs. Britar. Gjerillakrigføring i Cockpit Country. Enda med traktatar (1739/40) som gav land og autonomi (Accompong, Moore Town, etc.) i motsetnad for å sende tilbakefutur rømmar – umstritten.
2. Andre Maroon-krig (1795–1796): Trelawny Town Maroons reisa seg p.g.a. pisking av to menn. Britar brukte 5 000 soldatar + cubanske blodhundar. Maroons ga seg; ~600 deportert til Nova Scotia → seinare Sierra Leone.
3. Baptist-krigen / Juleopprøret (1831–32): Enslevde baptist-diakon Samuel Sharpe ledet ~60 000 i streik → opprør. Brutalt nedslått (500+ drepe, 300+ eksekvert). Påskynda 1833 Slaveriavskaffingsakt.
4. Morant Bay-opprøret (1865): Paul Bogle & George William Gordon ledet protest mot urettferdighet. Guvernør Eyre utropa krigsrett – 400+ drepe, 600+ pisking, 1 000+ hus brennt. Gordon eksekvert. UK-kontrovers → Eyre tilkalla, Jamaika blei Kronkoloni.
5. 1938 Arbeidaropprør: Øyomfattande streikar/opprør (sukker, kai) leia av Bustamante, Manley. Fødsel av moderne fagforeningar og politiske parti (Bustamante Industrial Trade Union, PNP). Tvinga konstitusjonelle reformar.

Deltaking i verdenskrigar

• Første verdenskrig (1914–18): ~10 000 jamaikanarar i British West Indies Regiment (BWIR) – tena Palestina, Frankrike, Italia, Egypt. 1 200+ døydde (mest sjukdom). Meuterei i Taranto (1918) p.g.a. lønn/forhold.
• Andre verdenskrig (1939–45): ~8 000+ i BWIR, RAF, Royal Navy, ATS, handelsflåte. Leir i Jamaika trent rekruttar. Veteranar blei uavhengighetsleiarar (Manley, Bustamante).

Ingen krigar mellomistar

Jamaika har aldri ført krig mot ein annan suveren stat som uavhengig nasjon (uavhengig 1962). Konfliktar var interne/koloniale eller som britiske imperiale tropper.