Filippinene under spansk herredømme (1565–1898): Politisk, økonomisk & sosial transformasjon
Over 333 år (1565–1898) omformet spansk kolonisering arkipelet over alle dimensjoner.
1. Politisk omstrukturering
- Sentralisert koloni: Guvernør-general (utnevnt av Kronen) i Manila; Audiencia (høyesterett).
- Encomienda-system: Spanjorer gitt tributt/arbeidsrettigheter over urfolksamfunn → misbruk → erstattet av pueblo-system (byer under cabeza de barangay, overvåket av munker).
- Provinser (alcadias/corregimientos): Ledet av alcalde mayor (spansk) eller corregidor.
- Kirke-Stats-fusjon: Munker (augustinere, franciskus, dominikanere, recollects, jesuitter) = virkelig lokal makt.
2. Økonomisk reorientering
- Galeonhandel (1565–1815): Manila↔Acapulco – sølv for silke, porselen, krydder. Beriket handlere, embedsmenn; forsømte lokal utvikling.
- Eksportavlinger: Tobakk (monopoli 1782), sukker, abaca (Manila-hemp), indigo, kaffe.
- Jordkonsentrasjon: Haciendas (munkegods, inquilinos) vs. leilendinger (kasama).
- Polo y servicios: Tvangsarbeid (40 dager/år menn 16–60) – veier, skipsverft, kirker.
3. Religiøs transformasjon
- Katolicisme påtvunget: ~90 % konvertert; synkretisme (folk-katolicisme, anting-anting, fiestas).
- Utdanning: Munkeskoler → University of Santo Tomas (1611), Letran, San Juan de Letran. Spansk medium; begrenset tilgang.
- Reducción: Flyttebusetting i torg-kirke-sentrede byer for kontroll/konvertering.
4. Sosial hierarki (Casta-system)
- Peninsulares (spansk-fødte) – toppe embeder
- Insulares / Criollos (Filippinsk-fødte spanjorer) – militær, handel
- Mestizos (blandede) – kinesisk/spansk (sangleys), urfolk/spansk – voksende klasse
- Indios (Urfolk) – flertall, tributtbetalere, polo-arbeid
- Negritos / Moros – marginaliserte, uerobrede
Ekteskap begrenset; juridiske ulemper etter kaste.
5. Kulturelt avtrykk
- Språk: Spanske låneord (4 000+ i Tagalog); Chavacano kreolspråk (Zamboanga, Cavite).
- Mat: Adobo, lechón, afritada, empanada, ensaymada, flan.
- Arkitektur: Bahay na bato (steinhus), kirker (UNESCO: Paoay, Miagao, San Agustin, Santa Maria).
- Festivaler: Sinulog, Ati-Atihan, Pahiyas – katolsk + urfolk.
6. Motstand & opprør
200+ registrerte oppstand. Store:
- Lakandula (1574) – Tondo opprør mot tributt
- Tamblot (1621) – Bohol, religiøs
- Dagohoy (1744–1829) – Bohol, 85 år, lengst
- Palmero (1840-t) – Tayabas, religiøs
- Cavite Mutiny (1872) – Sekulære prester (Gomburza) eksekvert → nasjonalistisk gniste
- Katipunan / 1896 Revolusjon – Bonifacio, Rizal, Aguinaldo → uavhengighet erklært 1898
Arv
Spania forlot: Katolicisme, hispansk juridisk/administrativ DNA, spørsmålsspor, mat, byform, elitefamilier. Men også: jordulikhet, sentralisert makt, kulturelt underlegenhetskompleks – fortsatt i full gang.
