Kaspiskhavet: Jordens største innlandsvann — ikke saltvann

Kaspiskhavet er et ferskvann-til-brakkish innlands hav — ikke et saltvannshav. Tross navnet og salinitet (1,2 % gjennomsnitt, vs. 3,5 % hav), er det en endorheisk bassin (ingen havutløp) matet preponderant av ferskvanns-elver.

Hydrologi: Ferskvanns-dominans

• Volga-elven: Leverer ~80 % av tilførsel (Europas lengste elv, 3 530 km)
• Ural-elven: ~5 % av tilførsel (Russland/Kasakhstan-grense)
• Kura, Terek, Sulak, Samur: Kaukasus-fjell-elver
• Nedbør: Direkte regn på overflaten
• INGEN UTFLOD: Vann forlater kun ved fordamping

Salinitets-dynamikk

Nord (Volga-delta): Nær-ferskvann (0,1-0,5 %)

Sentral: Brakkisk (1,0-1,3 %)

Sør (Kara-Bogaz-Gol-bukta): Hypersalint (opp til 35 % — fordampnings-panne)

Netto-fordamping konsentrerer salter over geologisk tid, men elve-utvanning opprettholder generell brakkisk karakter.

Hvorfor «Hav» ikke «Innsjø»?

Historisk konvensjon: stor størrelse (371 000 km²), salt vann, tidevanns-lignende seiches, og sjørettslige implikasjoner. Juridisk er det en innsjø (UNCLOS: innesluttet vannforekomst), men fem kyststater (Russland, Iran, Kasakhstan, Turkmenistan, Aserbajdsjan) forhandler dets status som et «hav» for ressursfordeling.

Økologisk betydning

Endemisk biodiversitet: Kaspisk sel (eneste havpattedyr), 6 stor-arter (beluga, kilde til 90 % verdens kaviar), unike fisk (kilka, kaspisk abbor). Trusler: Overfiske, forurensning, fremmede arter (Mnemiopsis-maneter), klima-drevne nivå-svingninger (±2 m siste tiår).

Kaspiskhavets ferskvanns-elv-hjerte innenfor et salt, innesluttet legeme skaper ett av jordens mest distinkte akvatiske økosystemer — hverken fullt innsjø eller fullt hav.