Hvorfor Korallhavet bærer sitt navn: Et rev-definert rike

Korallhavet, utenfor Australias nordøstkyst, er navngitt etter sitt definerende trekk: verdens mest omfattende korallrevsystemer, forankret av Great Barrier Reef – planetens største levende struktur (2 300 km, 3 000+ rev, 900 øyer).

Rev-opprinnelse

Havets klare, varme (24–29°C), oligotrophe vann over den australiske kontinentalskellet gir ideelle forhold for hermatypiske (revbyggende) koraller. Great Barrier Reef begynte å danne ~500 000 år siden; nåværende struktur ~6 000–8 000 år gammel (etter siste glasial maksimum).

Utenfor Barrieret

Korallhavet omfatter også:

• Coral Sea Islands Territory: Australias eksterne territorium – spredte rev, cays, atoller (f.eks. Willis, Holmes, Bougainville).
• Whitsunday-øyene: Kontinentale øyer (nedsenkede fjell) med kantrev, hvitt kiselsand (Whitehaven Beach).
• Torres-stredet øyer: Kulturelt kryssvei mellom Australia og Ny-Guinea, kantrev, dugong/skilpadde-habitat.
• Dypvannstrekk: Queensland-plateau, Townsville-grop, seamounts med kaldvannskorall-fellesskap.

Økologisk betydning

Støtter 1 500+ fiskearter, 400+ korallarter, 4 000+ bløtdyr, 6 av 7 havskilpaddearter, dugong, hvaler, haier. Coral Sea Marine Park (2018) beskytter 989 842 km² – ett av verdens største marine parker.

Navnet er ingen metafor: havet *er* korall, bygget av korall, bæret av korall. Dens fremtid henger av å begrense oppvarming til 1,5°C for å forhindre årlig bleking.