Hvis Middelhavet tørket ut: Hvilke bergarter ville danne?

Hvis Middelhavet fordamnet, ville de resulterende bergartene avhenge av sedimentsammensetning og tørkningshastighet – et reelt scenario (Messinian Salinity Crisis, 5,96–5,33 Ma) og et geologisk tankeeksperiment.

Sakt fordamning: Evaporitt-sekvens

Vann fordamner, konsentrerer opløste ioner til de presipiterer i omvendt løpelighetsrekkefølge:

1. Karbonater (kalsitt, aragonitt) → kalkstein/dolomit (først, minst løpelig)
2. Gips/anhydritt (kalsiumsulfat) → massive lag
3. Halitt (bergsalt) → tykke lagringer
4. Kaliumsalts (sylvin, karnallitt) → sjeldnest, mest løpelig

Denne evaporitt-lagkaken er nøyaktig hva Messinian hinterlot: kilometer med salt og gips under Middelhavsbunnen.

Rask utørking: Klastisk dominans

Hvis tørking overgikk presipitasjon, ville eksisterende sedimenter komprimere og cementere uten full evaporitt-dannelse: skifer (fra leire), sandstein (fra sand), konglomerat (fra grus). Mindre kjemisk, mer mekanisk.

Sedimentsammensetning betyr noe

Karbonatrike bunnar (revavfall, foraminifere) → kalkstein/dolomit-dominans. Siliklastiske bunnar (elv leire/sand) → skifer/sandstein/konglomerat. Middelhavet har begge – karbonat-plattformer (Malteser, Baleariske) og tykke Nil/Rhone-deltaer.

Klima modulerer mineraler

Varm/tørt: favoriserer evaporitter (gips, halitt). Kjølig/fuktig: favoriserer klastisk litifisering, mindre konsentrasjon.

Realitetsbevis

Dyp sjøboring (DSDP/OPD) bekreftet Messinian-evaporitter – et km-tykt saltlag som beviser at Middelhavet faktisk i stor grad tørket ut. Gibraltar-stredet åpnet seg igjen (Zanclean-flom), fylte det katastrofalt. Bergartene er der – begravet under yngre sediment.