Korallatferd: Spising, reproduksjon, vekst og forsvar

1. Spisestrategier

• Symbiotisk fotosyntese: De fleste revbyggende koraller har zooxanteller (dinoflagellat alger) i sine vev. Alger gir opp til 90 % av korallens energi (glukose, glycerol, aminosyrer) via fotosyntese.
• Heterotrof fangst: Polyper utvider tentakler bevæpnet med nematocyster (brenneceller) for å fange zooplankton, små fisk og organiske partikler – mest om natten.

2. Reproduksjon

• Seksuell (utsprøytning): Synkronisert massedump av kjønnsceller (egg/sperma) i vannsøyle → ekstern befruktning → planula-larver → nedsetting → ny koloni. Ofte knyttet til månesykler og temperatur.
• Aseksuell: Gyting (ny polyp danner på forelder) og fragmentering (bruddstykker festet seg igjen og vokser). Tillater rask kolonieutbredelse og gjenoppretting.

3. Vekst og kolonidannelse

• Kolonier = tusenvis av genetisk identiske polyper forbundet av levende vev (coenosarc) og et felles kalsiumkarbonatskelett.
• Vekstformer: forgrenende, massive, plateformende, overgrovende. Rater varierer: forgrenende ~10–20 cm/år; massive ~0,5–2 cm/år.

4. Forsvarsmekanismer

• Nematocyster: Brenneceller skrekker rovdyre (f.eks. papegojefisk, krone-av-torne-sjøstjerne) og konkurrenter.
• Mukus: Fanger sediment, patogener; noen inneholder antimikrobielle stoffer.
• Kjemisk krigføring: Allelopatiske stoffer hemmer nabo-korall/algvekst.
• Zooxanteller: Gir UV-beskyttende pigmenter (mycosporin-lignende aminosyrer).

5. Miljømessig sensitivitet

Koraller er vakthunder for havhelse. Stressorer – temperaturstigning (>1–2 °C over sommermax), høyt lys, forsuring, forurensning – forårsaker bleking (zooxantell-utvisning). Langvarig stress fører til dødelighet. Å forstå disse atferdene er kritisk for revvern og restaurering.