Er Middelhavet et binnensjø? Nei – her er hvorfor

Tilkoblet verdenshavet

Middelhavet er ikke en binnensjø. Per definisjon er en binnensjø (eller epirisk sjø) en grunnt sjø som dekker deler av en kontinent, tilkoblet havet kun via en smal sund eller helt lukket (som Kaspiskhavet). Middelhavet feiler denne testen på to punkter:

1. Det er dyp, ikke grunt

Gjennomsnittlig dybde: ~1 500 m. Maksimum: 5 267 m (Calypso Deep). Det er en dyp oseanisk basseng, ikke en grunnt kontinental oversvømmelse.

2. Tilkoblingen er en sund, men ikke «smal» i begrensende forstand

Gibraltarsundet (14 km bredt, 300–900 m dypt) kobler Middelhavet til Atlanterhavet. Selv smalt i forhold til Middelhavets størrelse, tillater det massiv, kontinuerlig toveksutveksling: ~0,9 Sv (Sverdruper) av atlantisk vann inn i overflaten; tyngre Middelhavsvann ut i dybden. Denne utvekslingen driver Middelhavets termohaline sirkulasjon og hindrer det i å bli en stagnerende, hypersalin sø (som det skjedde under Messiniansk salinitetskrise, 5,96–5,33 mill. år siden, da sundet lukket).

Hva det er: En marginalsjø

Oseanografer klassifiserer Middelhavet som en marginalsjø til Atlanterhavet – et semi-lukket basseng tilkoblet via en eller flere sund, med distinkt sirkulasjon og vannmasser. Andre marginalsjøer: Caribisk hav, Syd kinesisk hav, Østersjøen, Rødehavet.

Hvorfor forvirringen?

• «Middelhav» = latin medius (midten) + terra (land) → «midten av land».
• Det er nesten landlukket (Europa, Afrika, Asia).
• Historisk sett var det «verdens midtpunkt» for omkringliggende sivilisasjoner.

Så selv om det føles som en binnensjø, er Middelhavet hydrologisk og geologisk et åpent, dynamisk arm av Atlanterhavet.