Dyreliv ved Antarktisk Kystlinje: Pingviner, Seler, Hvalar og Fugl

Antarktisk kystlinje og nærsjøsone broler av liv tilpassa ekstrem sesongmessighet. Mesteparten av artane er sjøavhengige, og kommer an land berre for å klekke eller skifte fjær.

Sjøpattedyr

• Seler (Phocider & Otariider):
  • Weddell-sel (sørligste pattedyr)
  • Leopard-sel (toppredator)
  • Krabbeeter-sel (mest talrike store pattedyr, krill-spesialist)
  • Ross-sel (sjelden, pakkis)
  • Antarktisk pelsel (subantarktisk, rekoloniserer)
  • Sørlege sjøelefant (største sel, subantarktisk)
• Hvalar (Sesongmessige gjestar):
  • Blåhval, finnhval, knobbehval, småhval, sørhval (bardenhvalar)
  • Spækhogger (killer whale), kaskelot (tennhvalar)

Pingviner (Flykteløse Sjøfugl)

• Ekte Antarktiske klekkere: Keiserpingvin (vinterklekker), Adélipingvin.
• Subantarktisk/Halvøy: Gentoo, Chinstrap, Macaroni, King, Rockhopper.

Flyvande Sjøfugl

• Albatrossar: Vandralbatross, Kongsalbatross, Svarvingsalbatross, Gråhodet albatross, Lettvinget russealbatross.
• Stormfugl: Snøstormfugl, Antarktisk stormfugl, Jåtul (Sørlige/Nordlige), Kappstormfugl, Wilsons stormsvart.
• Joar: Sydpol-jo, Brun jo (predatorer/rovfugl).
• Andre: Antarktisk terne, Havmåse, Skjoldpitt (einaste landfugl).

Sjøevertebratar og Fisk

• Antarktisk Krill (Euphausia superba): Nøkkelart; massiv biomasse.
• Notothenioid Fisk: «Isfisk» med antifrys glykoproteiner (t.d. Dissostichus mawsoni – Antarktisk tannfisk).
• Benthos: Svampar, sjøstjerner, sjøuriner, pycnogonider (sjøedder), isopoder, bløtdyr (snoppetang, muslinger).

Økologisk Merknad

Alt liv avhengjer av den korte, intense sommer-fytoplankton-blomstringa driven av 24-timers dagslys og næringoppvelving. Antarktis-traktatsystemet (CCAMLR) vernar dette skjøre økosystemet.