Turisme er en middel for økonomisk utvikling i Caribien. Bransjen bringer inn utenlandsk valuta, inntekter til lokale myndigheter og arbeidsplasser. Overfladisk sett virker det som mange fordeler, men det finnes en mørk side der negative konsekvenser overveier fordelene. Uten kontroll over strømmen av varer og mennesker, opplever regionen mange ulemper av den blomstrende turismebransjen.
Kanskje den største ulempen er de miljømessige konsekvensene. Økosystemet står under konstant press på grunn av enormt forbruk av elektrisitet, vann og sjømat. Strender og laguner som en gang var urørte ødelegges av forurensing og overbruk. Sand fjernes løpende fra kystlinjer for å gi plass til ny bygging. Jo flere folk som strømmer til strendene, jo raskere kystutvikling skjer, noe som bidrar til global oppvarming. Avfall fra cruiseskip truier økosystemet mens det flyter med strømmene gjennom Caribisk hav, og påvirker marin liv. Til slutt vil global oppvarming fra forurensing og rask utvikling bidra til stigende havnivåer, som vil ødelegge kystlinjene og den bransjen regionen er avhengig av.
I kolonialtiden var regionens økonomi basert på eksport av kontanter. Fra 1978 til 1988 økte turismen i Caribien med 52,2 %. I dag er turisme grunnlaget for økonomien, noe som gjør Caribien «fire ganger mer avhengig av turisme enn noe annet område i verden», ifølge TransAfrica Forum. Turismen er stor nok til å tru landbruket, gruveindustrien og tekstilindustrien. Den overveldende avhengigheten stiller Caribien i ugunstig posisjon med trussel om global oppvarming og naturkatastrofer. Med 2,4 millioner arbeidsplasser på spill, vil et sammenbrudd i turismebransjen legge regionen i ruiner.
Selv om turismen utgjør 15 % av bruttonasjonalproduktet i Caribien, er fordelingen av rikdom til øyene lav, ofte med feilfordeling av ressurser til resortene. Utenlandske investorer som hotelleiere og eiere av kommunikasjons- og transportsystemer avhenter penger fra bransjen før de når befolkningen. Innfødte som arbeider utenfor turismebransjen opplever lønnsforskyvning uten tilgang til utenlandsk valuta. Økonomiske ulemper påvirker både sosiale og politiske forhold.
Arbeidsforhold i Caribien overvåkes ikke tett, noe som fører til utnyttelse av arbeidere. Arbeidsmarkedet er splittet: kvinner og innfødte har lavtlønnede, lavkvalifiserte servicejobber. På grunn av det store interessen for utenlandske investeringer, tas hensyn til lokalt folke ofte baksete for turismebransjens krav, noe som svekker den lokale politiske stemmen. Narkotika og prostitusjon blomstrer, med turismebransjen som hovedansvarlig. Mangel på kontroll over varer og tjenester påvirker «den moralske og sosiale strukturen i Caribien», ifølge TransAfrica Forum.
Å reise til et land som Uganda kan bringe spenning og eventyr. Landskapet og dyrelivet er det som tiltrekker den voksende ugandiske turismebransjen. Turisme er et emne som får blandede anmeldelser. Inntektsdelingsprogrammer fra nasjonalparker tilbød lokale fellesskap en sjanse til å utvikle. Likevel
Caribbean, som strekker fra den sørlige spissen av Florida, forbi Mexico-golfen og ned til den nordøstlige spissen av Sør-Amerika, trekker mange besøkende hvert år, draget av sine rene strender, tropisk klima og livlig kultur. Caribbean er også hjem til en interessant samling landformer. Øyer Carib
Caribien er en region av øyer og Caribisk hav sørøst for Mexico-golfen. Klimatet i regionen varierer, men over hele linjen er det tropisk, varmt og fuktig. Rapporterende land viser en økning i turisme fra 5 % til 10 % i 2010 med totalt 16 556 ankomster. Geografi Geografisk er de caribiske øyene del
