Hvorfor Canada har så mange innsjøer: Den isarktiske arven forklares

Canadas landskap er berømt for å være pletet av flere innsjøer enn noe annet land på jorden – over to millioner, ifølge de fleste estimater. Men hvilke geologiske og klimatiske krefter skapte denne ferskvannsrikdommen? Svaret ligger i en perfekt storm av eldgamle isbreer, upennet grunnfjell og et nordlig klima som fanger vann heller enn å la det rinne bort.

Isens formende makt

Den primære arkitekten bak Canadas innsjørike terreng var Laurentide-isen, en kolossal isbre som begravde det meste av landet under den siste istid. Da denne mile-tykke isplaten beveget seg frem og tilbak over årtusener, fungerte den som en gigantisk bulldozer, som skar landskapet og hugget ut utallige depresjoner. Da isen til slutt smeltet for cirka 10 000 år siden, fyltes disse hullene med smeltevann, ogDannet den aller meste av innsjøene vi ser i dag – fra de store innsjøene til de utallige mindre vannforekomster på tvers av det canadiske skjoldet.

Permafrost: Naturens tettingsmiddel

I arktiske og subarktiske regioner spiller permafrost en avgjørende støtterolle. Dette permanent frosne grunnlaget skaper en upennet barriere som hindrer overflatevann fra å sikle seg nedover. I stedet samles nedbør og snøsmelting på overflaten, og skaper de tette «innsjødistrikter» som er karakteristiske for Northwest Territories, Nunavut og nordlige Quebec.

Det canadiske skjoldets upennet grunnfjell

Under store deler av østlige og sentrale Canada ligger det canadiske skjold, en enorm utstrekning av eldgamle prekambriske fjellarter. I motsetning til sedimentære bassenger der vann infiltrerer inn i akvifere, tilbyr skjoldets harde, krystallinske granitt og gneis praktisk talt null porøsitet. Vann har ingen annen plass å gå enn å bli på overflaten, akkumulert i de isskarvde bassengene.

Hydrologi og klima: Motoren for oppfylling

Canadas posisjon i middels til høye breddegrader sikrer rimelig nedbør – både regn og snø – over store deler av landet. Et stort nettverk av elver (Mackenzie, St. Lawrence, Nelson, og utallige andre) forbinder mange innsjøer til utstrakte dreneringssystemer, mens det kalde klimet reduserer fordampningsrater, slik at innsjøene vedvarer hele året.

Resultatet av denne sammensmeltingen av faktorer er en ferskvanssforråd utoverst i verden: Canada holder på omtrent 20 % av verdens overflate-ferskvann, en ressurs som former dets økologi, økonomi og nasjonale identitet.